02/08/2026
Selvmordsetterlatte… å fortsette å leve etter å ha opplevd tapet, er kanskje det «tøffeste» man gjør som etterlatt?
For det tapet er en helt egen smerte... det rommer så mye💔
Og allikevel gjør vi det. Lever videre…
Puster, inn og ut.
Mange kjenner at alarmsystemet i kroppen aldri slår seg helt av.
Sensorene er ubevisst på jobb.
Det er krevende.
Tapet setter avtrykk i sjelen.
Mange kjemper i det stille med tyngden tapet av den kjære har etterlatt. Kanskje fordi det er vanskelig for andre å forstå?
På utsiden er smilet satt på, på innsiden hviler ofte ensomheten.
Allikevel fortsetter vi, ett skritt av gangen…
Jeg kjenner dessverre mange selvmordsetterlatte, de er alle folk med en helt egen styrke.
En styrke jeg tidligere ikke ante fantes.
En styrke som jeg ikke tror det finnes noe navn for.
En styrke som kanskje kommer av kjærligheten til den man savner.
Det vanskeligste er kanskje å leve, ikke bare overleve…
Er du en etterlatt?
I hvilken konstellasjon spiller ingen rolle. Kjenner du i hjertet at du er det, da er du….💔
Et hjerte til deg:
Ta vare❤️
I livet forøvrig…
Det er krevende å gjøre ting man frykter, ikke tror man klarer…
Sånn var det med dette sjalfestet til en bunad.
Så lenge siden det har vært krefter og tid til verkstedet. Men når en god venn ber om hjelp, en reparasjon, da var det bare å prøve.
Det var «litt» spenning, stilken er liten og tynn, knappen stor. Utfordringen, at stilken ikke smelter til en kule. Og festet ikke løsner🫣
Det gikk bra, heldigvis 😅
